Kan en oppskriftsbok skape glede? Selvsagt. Jeg blir som 5åringen i godtebutikken hvis jeg oppdager bøker som klarer å kombinere livsglede, matglede og estetikk. Etterhvert er det blitt et anstendig antall bøker som mer eller mindre imøtekommer nevnte krav. Siste boken i samlingen min kom jeg tilfeldigvis over i en Norlibutikk i romjula. Jeg hadde lest om denne forfatteren tidligere, men hun var visst blitt glemt av meg. Så lå den der - og ventet selvsagt på meg. “Multer og makrellskyer” av Tessa Kiros. Å åpne en bok som denne gir mye glede. For det første fascineres jeg av forfatteren som til de grader er et multinasjonalt menneske, om det går an å kalle noen det. Med en gresk-kypriotisk far, finsk mor, oppvokst i London og Sør-Afrika, italiensk gift og en hushjelp fra Peru, sier noe om smaksreportoaret hun har med seg. Tradisjoner fra mange svært forskjellige kulturer, er vesentligheter som har bidratt til å gjøre henne til den hun er.    Samtidig understreker hun viktigheten av å videreføre mattradisjoner. Akkurat det blir viktigere og viktigere for meg også.   

Dette er maten jeg vokste opp med, rettene jeg lærte og som jeg bevarte, maten jeg ennå elsker. Disse er oppskriftene som er blitt værende med meg da andre blåste bort i den milde vårbrisen. Her er de jeg velger å dele, oppskriftene som vidunderlige mennesker har lært meg, og som jeg har notert meg, iblant over en kopp kaffe ved mitt eget kjøkkenbord, iblant på tvers av språkbarrierer på en reise til eller fra.

Tessa Kiros tør være personlig i boka. Her får oppskriftene følge av gulnede familieportrett, og personlige kommentarer før hvert område hun henter minnene fra.

Som den smule grekofile jeg er, faller jeg pladask for innledningen i kapittelet om Hellas.

Jeg elsker appelsintrærne som kanter Athens avenyer om vinteren. Og menneskene som åpner sine dører og hjerter for deg. Jeg elsker de greske markedene med kurver som bugner av ferske pistasienøtter, store berg med fikener og ville urter ved siden av enorme fjell av undertøy. Og overalt den gjennomtengende duften av frisk oregano og en atmosfære der folk lever i sitt eget tempo. Hellas er magnetisk, sies det. Har du først satt foten på gresk jord, er det vanskelig å reise derfra. Ifølge myten er det fordi føttene dine blir klebet fast til landets allstedsnærværende honning. Hellas er det eneste stedet der folk alltid har ønsket meg en god uke, måned, dag, sommer, vinter, et godt liv eller en god arbeidsøkt… og de gratulerer meg med dagen ved å ønske meg en god alderdom med hvitt hår.

Poesi i mine ører. I tillegg byr boken på et vell av fristende oppskrifter. Her er noe for alle ganer. Boken har vært i mitt eie så kort tid at jeg ikke har fått prøvd ut noen ennå, men bare vent. Som et kontra til julematen, skal jeg først prøve ut ovnsstekt fisk med tomat og persille. En oppskrift hentet fra den greske delen av boken. Spyttproduksjonen øker bare ved å se bildet og lese oppskriften. Siden kommer kanskje fersk laksesuppe med dill og poteter. Det er smak hun har hentet fra den finske delen av familien sin.

Her finnes et intervju med henne. Har du lyst til å se og høre henne omtale sin siste oppskriftsbok, kan du ta en titt. Sprudlende, livsglade, skriveføre jenter er noe som settes pris på. Jeg frydes over å få innblikk i Tessa Kiros’ mattradisjoner. 

http://www.gourmed.gr/_data/images/people/photos/tessa_photo_218.jpg