Det er kveld, vått og mørkt ute. Kaffen er drukket, under akkompagnement av Miles Davis “In the Blue”. Deilig stund, som nytes. Samtidig leser jeg marsutgaven av svenske Femina og dveler ved “Insikten” helt på siste siden, der Steffo Törnquist tar for seg begrepet nytelse under tittelen “Äkta njutning är aldrig gränslös”. Hva er nytelse, spør han, og mener bestemt at for å forstå begrepet kreves det kunnskap, kreves det innsikt. Altfor mange avslører enten en beslutningsangst eller et ekstemt behov for bekreftelse gjennom et overkonsum, og tror dette er nytelse. Nytelse krever måtehold, understreker Törnquist.

Til slutt sier han: Så ett och annat om livet har jag lärt:

- Att det är för kort för att slarvas bort. Det enda vi vet om våra liv är att de tar slut. Allt annat är uklart. Varför äta mat man inte tycker om, lyssna på dålig musik, umgås med elaka människor eller köra trist bil… Tiden är för knapp för det.

- Att ju mer man lär sig om ett föremål, desto större chans att man njuter av det. Et konstverk eller en bilmodell – allt blir begripligt av kunskap.

Kom til å tenke på en bok jeg anskaffet i 2006 “Svarte haner og ville griser – en mat- og vinreise i Chianti” av Klaus Hagerup og Bibbi Børresen. Han har et lidenskapelig forhold Italia, og her Chianti i særdeleshet. Gjennom god innsikt loser han leseren gjennom en kulinarisk reise. Det gjør ikke boken mindre verdifull at Fredrik Skavlands strek understreker Hagerups humoristisk-melankolske tekst.  Boken er et full av livsgled og nytelse. Her dras leseren fra det ene måltidet til det andre, fra sted til sted og fra vingård til vingård og etterlater leseren sulten, tørst og ikke minst med reiselyst… Klaus Hagerup og Bibbi Børresen evner å være tilstede – og nyte.

Fedon Lindberg fanger noe av det samme i sin bok “Helt gresk”. Her innleder han med å si at det er oppskrifter til sunnhet og nytelse. Jeg tar med et avsnitt der han peker på at den samme filosofien som Törnquist lever etter, er en filosofi som har linjer tilbake til antikkens Hellas:

Hippokrates innså at all sykdom har en fysiologisk og rasjonell forklaring og ikke er et resultat av overtro eller gudenes sinne. Kroppen og sjelen skulle behandles som en helhet. Hvile, sunt kosthold, frisk luft og renslighet skulle hjelpe mot sykdom. Kombinasjonen av det disse to personlighetene sto for, mener jeg er alfa og omega for kroppslig og mental hygiene. Legger men til de antikke grekernes “pan métron áriston” (alt med måte) og “nous hygiís en sómati hygií” (en sunn sjel i et sunt legeme), har vi en temmelig balansert og enkel livsfilosofi, som er like anvendelig i dag som i antikken. Dyrkelsen av vinguden Diónysos er en urgammel gresk tradisjon. Den var et uttrykk for de gamle grekernes livsbegjær og sans for å nyte mat, vin og godt selskap. Den hippokratiske forståelsen av hvordan mat kan forebygge og helbrede sykdom og styrke helsen, viste deres sans for helthetn og en sunn balansert livsførsel. Det er svært mye vi kan hente ved å oppsøke nettopp balansen mellom nytelse og nytte i vår ellers jagede og stressede tilværelse.

Gjennom min stadige nysgjerrighet for det greske, stopper jeg aldri å glede meg over sommerens første frappé, et gresk måltid servert under åpen himmel… Dette er gyldne øyeblikk som jeg evner å være tilstede i, og som for meg blir fulle av nytelse. Så tiltross for øs-pøs regnevær utenfor mitt vindu, ser jeg sommeren og gjenvisitt, nærme seg…