Disse glimtvise magiske øyeblikk fanger jeg på mange arenaer, men akkurat nå dreier det seg om musikalske arenaer. Forventninger har jeg til det meste jeg oppsøker, hvis ikke, lar jeg heller være å møte en ny arena. Ikke mindre gjelder dette ved musikalske møter. En jazzentusiast uttalte en gang at han kunne tåle lange, kanskje stillestående konserter, hvis han bare fikk med seg ett lite magisk øyeblikk i løpet av konserten. Da ville det være verdt det. Noen ganger er jeg heldig og går løftet ut av konsertsalen. Sånn ble denne fredagen. Om det ikke ble ett magisk sekund, ble hele konserten som helhet en høydare. På Vossajazz opplevde jeg Haddy N’jie sammen med A Few good Men.

Haddy N’jie fikk mitt fokus fredagskvelden. Dette skulle bli mitt første livemøte med denne fantastiske artisten. Tidligere har jeg sett henne i setting med Queendom,  hørt intervjuer og lest hennes kommentarer. Det som slår meg er at her her vi en artist som står på egne ben. Hun tør gå sine egne veier, hun tør mene, hun tør være seg selv og hun er stolt av det.

Som sceneartist er hun utrolig. Utstråling og eleganse! Hun tillater seg å kommunisere med publikum på en nær og åpen måte. Arroganse er fraværende. Hun er. Publikum lar seg gripe av det hun formidler. Stemmen hennes er særegen og vakker. Hun er klart en stigende musikalsk stjerne.