Marsmåneden er like uforutsigbar som den pleier. Været veksler fra en dag til en annen, og vi lurer på hvilken årstid vi egentlig befinner oss i. Fra laaange perioder med plussgrader, endres det over natten til motsatt antall i minus. De minusgradene blir liksom så ekstra kalde. Det ble meldt om årets kaldeste natt midt i mars, og hagefolket fortviler.  Raske endringer skjedde i kroppen min også. Fra en dag, der jeg nesten skrøt av min friskhet og høy frekvens av tilstedeværelse på jobb, befant jeg meg plutselig i frostrier og uggenhet. Brrr. Likevel gikk jeg på jobb i går, og tok for meg av arbeidsoppgavene. Slett ikke spesielt klokt, men heldigvis kunne jeg lukke kontordøren bak meg, slik at dusjene av basilusker ikke gikk utover andre enn meg selv. Utpå dagen måtte jeg kapitulere. Kom deg hjem, var beskjeden til meg selv. 

I dag er horisontalen det beste. C-vitaminfaktoren er høy i heimen; sitroner, appelsiner og kiwi er godt og nødvendig spise. Men aller best er likevel mengder med glovarm, sterk te, som jeg drikker av en diger kopp som varmer hendene mine. Nese og øyne renner og gjør det vanskelig å lese en bok, derfor er den beste medisinen min å være i slumremodus og høre på en gresk radiokanal. Her drømmer jeg meg vekk i erkjennelsen av at det bare er vel tre måneder til jeg er tilbake ved Egeerhavet. Så tenker jeg som så, at nettopp et friminutt som dette kan være av det gode. La kroppen selv få tid til å reparere det som måtte rase rundt i den akkurat nå. Nesen og øynene blir røde. Ja, hva så? Det er en overgang. Jeg kan la jobb være jobb og tillate meg å bare være i et gresk slumremodus for en stakket stund. Der er det godt å være.