I går fikk jeg favnen full av skjønnhet. Et lite dvergtre – Calamondino. Citrus Mitis. Et sitrustre – gnistrende grønt, fullt av små umodne grønne frukter. I tillegg tre knall orange, nesten som små soler, der de hang. Tenk å ha venner som kommer med sånne vakre gaver, og som vet jeg lar meg begeistre av nettopp dette.

Der og da befant jeg meg plutselig noen sekunder i nostalgia, fordi mormor (for lenge,  siden…) hadde nesten et tilsvarende tre. Det var hennes stolthet – nøysommelig dyrket fram fra en appelsinstein. For henne var drivkraften å få planter til å vokse. Aldri så hun et sitrustre i sitt egentlige element. For meg blir det som å hente en flik av Hellas inn i stua, og det gir meg god energi. Oliventrærne mine (små de også), og nå dette, bidrar til litt Egeerhavsstemning.

Hvordan skal jeg klare å gi dette gode vekstvilkår? Etter litt googling, skjøner jeg at dette er en plante som krever omtanke. Blant mange, kan The Gardner Helper gi meg råd.