Tidlig tirsdagmorgen, gradestokken viser såvidt minus og noen skraper frontruter fri for frost. Jeg nyter muligheten til en knapp halvtimes gåtur til jobb, og får både høre og lukte at våren, det er nå! Allerede kan jeg med et visst vemod konstantere at det blå teppet av scilla, i en hage jeg går forbi, har begynt å blomstre av. Fuglesangen er på sitt beste. Spesielt svarttrosten (turdus merula) har vakre morgenkonserter, for den som gidder høre. Den melankolske og vakre sangen griper meg. Lyden av rennende, lekende, klart vann, er en god morgenlyd. I tillegg gjør kombinasjonen vann og lys det hele ganske vakkert. Egentlig er vel den lille morgenturen en bitte liten batterilader. Det er da jeg tenker; jammen er jeg heldig som kan gå til jobb, og få med meg mye en helt vanlig tirsdagsmorgen. Det typiske med april er temperatursvingingene – i dag fra minus til ca 15+.  Bjørnstjerne Bjørnson fanget det typiske for april i diktet sitt:

 

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!