I går fikk jeg med meg en opplevelse litt utenom det vanlige. Noen timer ombord på en over 70 år gammel nordsjøkutter – SELADON. Takket være noen ivrige entusiaster fra Smedholmen Kyst og Naturlivsskule, kan mennesker som jeg få oppleve noen timer med kystkultur via et fartøy som var var vesentlig i tidligere kysthistorie. Uheldigvis var været ganske vestlandsk, så timene ble litt kjøligere enn jeg håpet på. Jeg har meg selv å takke fordi ikke alltid fornuften råder, eller var det kanskje rett og slett uvitenhet om hvordan vinden biter? Med flere kystboere blant passasjerene fikk vi gode historier fra kystkulturen på Vestlandet. Rundt Fitjar sies å være over 300 øyer. På mange av disse bodde det tidligere én familie, eller et lite knippe mennesker, som stort sett klarte seg på det de høstet av havet og kunne dyrke i en liten jordstripe i le av vestavinden. Utrolige at disse historiene egentlig ligger svært nær i tid. Kystlandskapet er åpent og flott, og etter sigende enda vakrere når lyngen blomster. Det må sees i følge de som har sitt hjerte her. Siste delen av reisen seilte vi en gammel skipslei inn til Fitjar. Så stille – ingen motordur eller støy fra noen kanter. Jeg skjønner at livet til disse skipsentusiastene har en dimensjon som altfor mange av oss glemmer i en hektisk hverdag. Bølgeskvulp, måkeskrik og vare toner fra skipperens munnspill, er lydbildene jeg tar med meg videre. Jeg sender tanker og takk til initiativtakerne til lørdagens opplevelse.