I dag kom våren til Vestlandet, dog som et lite glimt, i sin marspregede uforutsigbarhet.  Dessuten kunne jeg også i større grad merke endringen på en lørdag, fjernt fra en jobbmessig tastaturkant. Plussgrader og sol ønskes, så til de grader, velkommen. En bunke aviser, kaffe og snikspising av ankommet påskemarsipan, ute i sola, gav meg en god følelse av hva som venter i ukene framover. Våren er så livgivende, så intens, så viktig for meg. Og midt i gleden over endringene her hjemme, tar jeg meg i tanken på at om et par måneder befinner jeg meg ved Egeerhavet igjen, for en stakket stund. I nedtellingen mot denne turen, er jeg stadig innom for å se hvordan været ser ut, og hvor langt  våren er kommet på Chios. Webcameraet fra Volissos er en av de bedre fra den kanten, med klare og tydelige bilder. Akkurat nå ser det sånn ut i Volissos. Grønne bakker, markblomster og blå himmel etter noen dager med regn og tåke. Jeg frydes over de mulighetene den digitale verden gir meg til å være oppdatert. Men nå må jeg nyte mer av sola og lyset her hjemme. Ut med meg!