Gjennom årene har jeg hatt mange gode måltider under sola ved Egeerhavet. Å spise ute, enten en lunsj i skyggen midt på dagen, eller en sein,varm og mørk kveld, trigger apetitten og gir en ekstra dimensjon til måltidet. I lithi, en liten lun vik på vestkysten av Chios, ligger det flere tavernaer på rekke. Her har jeg spist flere deilige måltider. Helst liker jeg fiskemåltidene. Tenk deg lunsjtid, det er varmt, og du opplever skyggen på tavernaen som svalende og deilig. Blide og oppmerksomme servitører skaper fortgang i bestillingen. Bankers denne gangen; på bordet kommer raskt brød, tzatsiki og gresk salat. I seg selv bare fantastiske smaker som raskt bidrar til mmmm-lyder. Grillet småfisk i en blanding av olivenolje og sitron settes foran meg (jeg elsker sitroner). I tillegg kommer stekte poteter. Alt preges av få og enkle komponenter. Smakene av den enkelte ingrediens står for seg selv. Det er noe av det jeg elsker med en greske maten. Enkle, rene smaker. Enkle og rene presentasjoner. Til alle disse godsakene er det deilig med iskald retsina. Men for all del, vanninntaket er aldri så høyt som dager under gresk sol, så litere av iskaldt vann drikkes parallelt. Dette setter meg så til de grader i feriemodus. En maidag i Lithi, med avslapping, god mat, deilig sjøluft og lyden av bølgene. Det er lysår fra nistepakken i lunsjen hjemme, en grå novemberdag. Disse måltidene under gresk sol bærer jeg med meg med smaker, dufter og stemning, og henter fram når jeg har behov for å minnes.