Hva er det dager ved Egeerhavet gjør med meg? Hver gang jeg tilbringer dager der, lader jeg batteriene og kommer litt rikere hjem. Etter en nylig uke ved det turkise havet, lengter jeg allerede tilbake… Det er noe med pakken av inntrykk som er så massiv. Så snart jeg lander på en kort flystripe ved Egeerhavet, har jeg lagt igjen jobbkrav og stress. Jeg rister av meg hverdagen hjemme – og bare er meg selv. Her kan jeg være et privatmenneske, og jeg nyter det. Jeg spiser, smaker og nyter timene. Lyden av bølger er noe av det mest meditative jeg kan tenke meg, bortsett fra den totale stillhet. Jeg kjenner såvisst at jeg lever, i motsetning til mange hverdager, der jobbkravene holder meg i tømmene. Midt i hektiske våruker er det en lise å drømme seg tilbake – drømme om å sitte på en balkong rett ved havet, en tidlig morgen, og nyte lyset av soloppgangen i øst. Heldig er jeg som har et sted jeg stadig vil vende tilbake til…