Hva hadde vel Middelhavslandene vært uten klippfisken fra Norge – og hva hadde ikke vi gått glipp? Takk for klippfisken og at den faktisk havnet ved Middelhavet for å bli smakssatt der. Ei stor gryte bacalao gjør alltid suksess – og er deilig mat. Denne oppskriften har jeg snappet opp et sted, uten å huske hvor. Litt egne justeringer har jeg gjort underveis. Her er oppskriften jeg bruker.

1 kg klippfisk (jeg foretrekker den uten skinn og bein) Vannes 12-15 timer

1 kg poteter

1-2 gule løk

8-10 fedd hvitløk

2 røde paprika

2-3 chili

4 bokser tomat (jeg bruker hakket tomat)

1 laurbærblad

nykvernet pepper

4 dl olivenolje

Potetene skrelles og skives, det samme gjør du med løk og hvitløk. Paprikaen kutter jeg i litt rause biter, chilien hakker jeg. Legg alt lagvis i ei gryte med tomat og olivenolje. La det koke i ca en time. Snurr litt på kjelen underveis, så det ikke koker fast. Dette er en rett som serveres direkte fra gryta – altså rett på bordet med den. Jeg pynter raust med flatbladet persille, og gjerne litt revet sitronskall rett før servering. Som drikke til er det godt med en kraftig italiener, feks Renato Ratti, Torriglione, Barbera D’alba. Godt med vann er naturlig følge. Godt tips til sosial spise?

Oj – ser at jeg har vært inaktiv her siden primo juni. Var det plutselig uinteressant å skrive? Var det manglende tiltak og skrivelyst? Var det skviset i tidsklemma? Sikkert en kombinasjon, men uansett går det jo an å gjenoppta aktiviteten her. Noe å dele finnes alltid. Faktisk viser det seg at innlegg om mat har de høyeste treffene, altså ikke nødvendigvis det som omhandler min greske sfære. Da får vi se hva den neste perioden vil bringe på sidene her…

Det er høst ute – med god anledning til sosiale matsettinger innendørs. Varme gryter…

Det er vel rimelig opplagt at jeg er ganske så henfallen til kaffe av ulik art. Når jeg er i Hellas går det primært i frappé, og litt gresk kaffe, kanskje helst på kveldstid. Jeg tar gjerne med meg ei pakke kaffe og to i kofferten hjem. Alltid hygglig å kose seg med en kopp gresk kaffe hjemme også, som et alternativ til andre typer kaffe jeg måtte lage. Gresk kaffe lages i små porsjoner i en spesiell kjele som kalles briki. Denne er liten, og har et langt håndtak.

Kaffen lager du på følgende måte:

1 espressokopp med vann

1 toppet teskje helt finmalt gresk kaffe

litt sukker (mange grekere foretrekker 1 ts sukker)

Rør til sukkeret er oppløst og det begynner å danne seg litt tett skum på toppen. La kjelen stå på ganske høy varme til du kan se en begynnende koking. OBS! Kaffen skal ikke fosskoke! Hell først litt i koppen for at skummet skal følge med. Hell så forsiktig i resten. Kaffen serveres svært ofte med et glass vann. Husk at du ikke drikker denne koppen til bunns – der ligger kaffen som et bunnfall. Dette er en svært god, og smaksmessig noe annerledes en den kaffen nordmenn flest er vant med. Så er det bare til å nyte den greske kaffen.

Denne lille snutten forteller det samme som over, men dog mer visualisert.

Hva er det dager ved Egeerhavet gjør med meg? Hver gang jeg tilbringer dager der, lader jeg batteriene og kommer litt rikere hjem. Etter en nylig uke ved det turkise havet, lengter jeg allerede tilbake… Det er noe med pakken av inntrykk som er så massiv. Så snart jeg lander på en kort flystripe ved Egeerhavet, har jeg lagt igjen jobbkrav og stress. Jeg rister av meg hverdagen hjemme – og bare er meg selv. Her kan jeg være et privatmenneske, og jeg nyter det. Jeg spiser, smaker og nyter timene. Lyden av bølger er noe av det mest meditative jeg kan tenke meg, bortsett fra den totale stillhet. Jeg kjenner såvisst at jeg lever, i motsetning til mange hverdager, der jobbkravene holder meg i tømmene. Midt i hektiske våruker er det en lise å drømme seg tilbake – drømme om å sitte på en balkong rett ved havet, en tidlig morgen, og nyte lyset av soloppgangen i øst. Heldig er jeg som har et sted jeg stadig vil vende tilbake til…

Greske tavernaer kan være så mangt. Noen har mer eller mindre valgt å være turistmaskiner, fordi det der ligger raske penger. Menyene blir ofte tilpasset de gjestene som besøker dem, og disse igjen er ofte mer enn fornøyd. Men jeg ønsker også å oppleve det genuint greske når jeg er i Hellas. Jeg ønsker å spise det grekerne selv finner smakfullt når de skal spise ute. Det enkleste lille stedet, med et par bord kan gi meg den store opplevelsen ,eller større steder, som kan samle mange mennesker.  På Chios ligger mange tavernaer der jeg har hatt gode måltider, men her nevner jeg en, fordi rammen her er helt spesiell. På høyden over Kambos ligger tavernaen  Apomero. Her har du utsyn over den sørlige delen av Kambos, og Tyrkia mot øst. Det er et vakkert skue. Det er et stort uteområde, nærmenst som en veranda i tillegg til et lokale som faktisk både er ute og inne. Flere store pinjetrær har fått æren av å være en del av interiøret, de vokser gjennom taket, og lar trekronene gi skygge . En morsom løsning. Her finner du greske retter du ikke nødvendigvis finner på turiststripa på Karfas. Da jeg var der, var det bare grekere rundt bordene. Noen steder jeg opplever, får jeg lyst til å beholde som en skattet hemmelighet, samtidig som jeg vet at mange ville sette pris på å bli tipset. Derfor deler jeg tipset med flere. På Apomero har gjestene i alle fall en mulighet til å oppleve et helt spesielt miljø. Det er en utsikt som er storslagen, i tillegg er menyen spennende. Dette er stedet du husker. Test ut og fortell meg om du er enig. Hvis du skal ta en taxi eller kjøre dit, er adressen: Spiladia, Kambos. Restauranten har også eget nettsted. som gir et  inntrykk om hvordan det ser ut,  gjennom bilder som er lagt ut. Tipset om et spesielt sted er herved delt.

Gjennom årene har jeg hatt mange gode måltider under sola ved Egeerhavet. Å spise ute, enten en lunsj i skyggen midt på dagen, eller en sein,varm og mørk kveld, trigger apetitten og gir en ekstra dimensjon til måltidet. I lithi, en liten lun vik på vestkysten av Chios, ligger det flere tavernaer på rekke. Her har jeg spist flere deilige måltider. Helst liker jeg fiskemåltidene. Tenk deg lunsjtid, det er varmt, og du opplever skyggen på tavernaen som svalende og deilig. Blide og oppmerksomme servitører skaper fortgang i bestillingen. Bankers denne gangen; på bordet kommer raskt brød, tzatsiki og gresk salat. I seg selv bare fantastiske smaker som raskt bidrar til mmmm-lyder. Grillet småfisk i en blanding av olivenolje og sitron settes foran meg (jeg elsker sitroner). I tillegg kommer stekte poteter. Alt preges av få og enkle komponenter. Smakene av den enkelte ingrediens står for seg selv. Det er noe av det jeg elsker med en greske maten. Enkle, rene smaker. Enkle og rene presentasjoner. Til alle disse godsakene er det deilig med iskald retsina. Men for all del, vanninntaket er aldri så høyt som dager under gresk sol, så litere av iskaldt vann drikkes parallelt. Dette setter meg så til de grader i feriemodus. En maidag i Lithi, med avslapping, god mat, deilig sjøluft og lyden av bølgene. Det er lysår fra nistepakken i lunsjen hjemme, en grå novemberdag. Disse måltidene under gresk sol bærer jeg med meg med smaker, dufter og stemning, og henter fram når jeg har behov for å minnes.

Sør-øst på Chios finner du den lille sjarmerende fiskelandsbyen Kataraktis. Ei lita husstripe langs sjøkanten. Her ligger de små fiskebåtene side ved side. Langs sjøen ligger mange små tavernaer som perler på en snor. Mot nord ser jeg lysene fra Karfas og fra Tyrkia (når det er kveld, vel og merke), ellers er det det store blå  havet som dominerer bildet. Er du en av dem som foretrekker sjømat, er dette så absolutt stedet. Velg deg ut en av tavernaene med bordene yttterst ved sjøkanten. Velg deg ut akkurat den og den fisken du ønsker å spise. Her hjemme er det økende fokus på kortreist mat. På en liten fisketaverna i Hellas, er den kortreiste maten normalen. Fisken er fisket rett utenfor, grønnsakene fra nærområdet. Den greske salaten her har tang som en av ingrediensene. Den gir salaten en ekstra smak jeg setter pris på. Mengder av tzatsiki. Fersk, stekt småfisk, som jeg selv plukket ut, er deilig spise. Den friske, milde sjøluften bidrar til  at apetitten øker. Bølgeskvulp, et godt måltid mat , iskald Retsina og god prat. Kvalitetstid, sier jeg bare.

På YouTube fant jeg denne lille snutten fra Katharaktis. Bli med en tur, da vel!

Endelig fikk jeg oppleve Chios i mai også. Dette året vil jeg strekke sommeren – laaangt. Øya innfridde igjen. Midt i en hektisk jobbhverdag, ryddet jeg ei uke for å lande på den korte flystripa ved Egeerhavet. I forkant hadde jeg hyppige besøk på aktuelle webcamera på øya, og værsider på nett. Her ble tidagersvarselet sjekket på flere enn en side. Ville uka gi meg noen solfylte dager? Det var et vesentlig spørsmål i forkant. Jo da, været så ut som en god sommerdag i Norge, men når det nærmet seg dukker det opp både skyer og regn på et par dager ved ukestart. Da tar jeg meg i å “stole” på siden der været så best ut. Selvbedrag… Men i alle fall, bumps så landet jeg nok en gang. HellasWings første fly  denne sesongen sørget for at jeg kom meg til Chios med det danske flyselskapet JetTime . De varme vindene som ønsker meg velkommen på flytrappa, er så deilig gjenkjennende. Det har i årenes løp, gitt meg følelsen av hjemkomst – og jeg nyter det.

Denne gangen falt valget på et du så behagelig boalternativ, Golden Sand på Karfas. Alt er lagt tilrette her, og jeg led såvisst ingen nød, men når jeg kjenner etter, savner jeg flere grekere rundt meg. Her var bare nederlendere, og en og annen nordmann. Selvsagt møter jeg grekere som hotellansatte, men de fremstår kanskje som mer mekanisk høflige. Jeg liker å høre naboens hane gale, jeg liker å høre grekere synge og prate seg inn i sommernatta. Jeg liker å ha grekere rundt meg, og nesten være en del av det daglige livet ved Egeerhavet. Høres det ut som jeg ikke hadde det bra, så er det helt feil. Jeg passet på å få med  meg de greske smakene jeg setter så pris på, enten det nå var mat eller drikke. Mums, mums.

Uka møtte meg med skyer og vind. Så litt regn og spektakulært lyn- og tordenshow. Der er det så mye himmel, at de visuelle inntrykkene blir digre. Men så kom sola.:) Deilig og varmt vær som inviterte til avslappende dager. Sol og bad. Elsker det. Når du våkner til syn som dette, må dagen din bli god. Det ble såvisst mange svært gode dager, og en en skikkelig batterilader,  ved Egeerhavet. Og  gjett – ja, jeg kommer igjen.

På sidene NYTimes leste jeg nettopp om filmen “My Life in Ruins” . Jeg er en av de som lo meg gjennom filmen “Mitt store fete greske bryllup”, for noen år siden, og derfor gleder jeg meg til et nytt møte med Nia Vardalos – denne gangen som guide i Hellas. Selvsagt tillater denne typen film seg å karikere, men du for en herlig måte å la seg underholde på. Her det situasjoner å kjenne seg igjen i både for den ene og den andre.

Litt morsomt å vite at de under innspillingen fikk tilgang til å filme på Akropolis, som de første: Talking to Reuters, Vardalos says: “No one has ever been granted permission to shoot at the ancient sites. This is huge.” Dette fikk jeg vite på sidene til Cinamatical.

En gla’film i vente. Her formidles både bilder og stemning fra Hellas. Rett og slett litt hverdagsglede.

Klipp fra NYTimes omtale av filmen: A Greek tour guide named Georgia (My Big Fat Greek Wedding star Nia Vardalos) attempts to recapture her kefi (Greek for “mojo”) by guiding a ragtag group of tourists around Greece and showing them the beauty of her native land in this sun-soaked comedy from director Donald Petrie (Miss Congeniality, How to Lose a Guy in 10 Days). Along the way, she manages to open their eyes to wonders of an exotic foreign land while beginning to see the world through a new set of eyes in the process.

Det florerer av sider på Youtube, der hvermannsen ønsker å dele kjøkkenerfaringer, uten at det nødvendigvis blir så vellykket. I dag fant jeg en ganske ny side. Denne virker både profesjonell og informativ, med tips fra det greske kjøkken. Her er kanskje ett og annet  å plukke opp til aktivitetene ved egen kjøkkendisk.

 http://www.youtube.com/user/GreekFoodTV