Peloponnes – Kardamili


Forrige uke var jeg novise – på Peloponnes. Et lykkelig møte. Jeg bråbestemmer meg for ei uke vekk fra hverdagen, og velger et område jeg ikke har vært før. Jeg lander i Kalamata, og får med meg et varierende og grønt landskap på vei sørover mot Kardamili. Et fantastisk landskap, med høye fjell innhyllet i tåke, grønne fjellsider og områder der oliventrærne står tett i tett. Her og der bryter sypressene landskapet.  Denne våren har vært unormalt fuktig, og regnet gir frodig landskap og god olivenhøst i et område der nettopp olivenproduksjonen står svært sterkt.

DSCN3366

På svingete veier sørover, ligger små landsbyer med sine terracottatak, som lekker kontrast mot alt det grønne. Å oppleve Hellas på våren er en god kontrast til alt det brunsvidde landskapet midt på sommeren. Tidvis føler jeg nesten som om jeg kjører i et vestlandslandskap – med tanke på topografien og de mange svingene opp og ned fra fjellene.  Men da høydedraget var passert, og utsikten åpnet seg ned mot Kardamili, ligger et turkis hav og venter. Da merker jeg et lydløst wow passere hos meg. Vakkert.

DSCN3372

Kardamili er en bitte liten landsby for den som ønsker ro og late dager. Nå, tidlig i sesongen er det selvsagt mye stillere enn i høysesongen, men jeg opplevde det som befriende deilig. Strendene var fremdeles nesten folketomme, og lyden av bølgene ble rent meditative der de bidro til å bryte stillheten. Rent, gåsehudfriskt sjøvann møtte meg. Brrrr. Der merkes også at sesongen enn å er ung. Men hvilket privilegium, dette friske, i steden for et bakteriebefengt hotellbasseng midt i sommersesongen. Dette er bare herlig. Været var fremdeles ikke stabilt, så det er dager med styrtende regnbyger, lyn og torden. Til forskjell fra Vestlandet, går bygene alltid fort over, før sola igjen varmer. Og etter en lang og kald vinter, er jeg og kroppen min oversultne på sol og varme. Herlig å kjenne muskelaturen slappe av i varmen, og kroppen etter hvert finne hvilemodus.

DSCN3376

Uansett hvor og når i Hellas får alltid planter og trær min oppmerksomhet, med farger og dufter som stadig evner å sette meg helt ut, som trompetblomsten som sene kvelder sløser berusende duft over besøkende på en herlig liten bar midt i Kardamili. Heldigvis evner jeg å stanse opp – se og lukte. Med vårlig friskhet i terrenget er det mer enn nok å oppdage i veikanter og enger. Grekerne er også alltid flinke til å pynte utenfor små og store hus. Uansett hvor enkelt huset er og beborne ser ut til å leve, er det alltid krukker og kar fulle av blomster på trapper og i hager. Usobbete og koselig. Jeg stopper mer enn gjerne opp for å fange en detalje.

DSCN3409

DSCN3377

Med utsikter som denne er det ekstra livgivende å dele bord med gode venner. Smaker ikke maten litt bedre i Hellas, mon tro? Dele, smake, smatte seg gjennom mange retter og mange smaker. Prate, spise, drikke seg gjennom fløyelskvelder ved havet. Denne utsikten finner du på Diskouri Taverna i Kardamili. Ikke å forakte.

Evne å finne en bitte liten fiskerestaurant, for å spise nyfisket fangst fra sjøen, er en opplevelse i seg selv. Å kunne bli presentert for dagens fangst, for så å plukke ut – den og den vil jeg ha grillet til middag, takk. Nygrillet fisk, skordalia, kokte ville grønnsaker, rødbetsalat og 1/2 kg hvitvin. Å du store! Måltider å dele, måltider å minnes. Leit deg fram i Agia Nicolaus – så finner du akkurat dette.

Jo, jeg kan så absolutt like tanken ved å bo i et hus med en diger bougainvillea som en fargebombe utenfor inngangsdøren. Måtte det bo lykkelige mennesker bak ethvert blomstrende inngangsparti.

DSCN3434

Slett ikke å forakte å kunne sitte på “egen” veranda, med utsikt over åpent hav og smatte seg gjennom smaker av gresk honning, ditto yoghurt og søte, søte friske jordbær. Det er ettermiddagen sin det – som huskes.

DSCN3410

Et bosted som jeg mer enn gjerne anbefaler, og som Tripadvisor også gir god score, er Liakoto i Kardamili. Flott anlegg som er rent, pent og ryddig. Og for den som liker å ligge ved bassengkanten, er det også mulig her. Beliggenhet rett ved sjøen, gir luft og lys. I tillegg er det et svært stille og rolig sted – eller i alle fall var når jeg var der.

Tiltross for at jeg fremdeles er novise på Peloponnes, anbefaler jeg stedet mer enn gjerne. Reis dit og se selv! Apropos reise – sa jeg at det er noen svært dyktige lilleputtere der nede? Faktum.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s