Dager i Athen


Så er jeg tilbake til det vante, etter gode dager i Athen. Jeg er fylt til randen av inntrykk og kultur. Renner nesten over. Jeg har gått lange strekker hver dag, i områdene rundt Monastiraki, Plaka, Thission, Omonia og Syntagma. Det arkeologiske museet er besøkt, det samme med Benaki Museum, med lunsj på den flotte restauranten på terassen i andre. Zeus tempel og Panathinaikon Stadium. Det var ikke få timer og skritt jeg la ned i området på og rundt Akropolis. Apostolou Pavlou var en stille strekning jeg flere ganger gikk for å forflytte meg. Når jeg langer ut gjennom gatene, får jeg med meg atmosfæren og blir raskere i stand til å orientere meg. Det er ikke alltid jeg styres av fornuften, men denne gangen var det fornuften som ba meg pakke joggesko. Lurt. Jeg har spist på koselige tavernaer med hyggelige ansatte og god mat, men også det motsatte. Selv om sesongen er på hell, forventer jeg service og god kvalitet på maten. Det var ikke alle steder det ble innfridd. Jeg elsker å sitte med en frappé og se på folk, for eksempel i området rundt Thission eller langs Adrianou. Stedvis var kelnerne litt for ivrige etter å kapre gjester, men det er vel ikke mer å forvente når jeg ferdes i turiststriper. Uansett er området utrolig koselig, med landsbystemning flere steder. Jeg følte meg raskt hjemme. Øyeblikkene jeg fanget, er lagt ut på profilen min på YouTube.

Som et kontra til dette har jeg ruslet på Ermou – handlegaten over andre handlegater i Athen. Her sitter kortene løst. Det handles og handles. Bypuls.

Hotellet jeg bodde på, Jason Prime, var rent og pent, sentralt, og hadde en grei standard. Området det lå i – Omonia – er litt slitent, fattig og skittent. Men jeg anbefaler gjerne hotellet, for jeg opplevde ikke omgivelsene som truende på noen måte, og det lå uansett ganske sentralt.

Fredagen, da det var tid for hjemreise, var det 27 grader og sol fra skyfri himmel i Athen. Vidunderlig. Den dagen lærte jeg noe om uforutsigbarhet. Akkurat da vi skulle til flyplassen, med rimelig god tidsmargin, fikk vi vite om streik, og om metroen som sto stille. Rimelig kaotisk i fredagsgatene, stengt metero, overfylte busser, og taxi umulig å oppdrive. Et lite øyeblikk så jeg for meg flyet mot Amsterdam reise uten meg, men midt i det traffikale kaoset, dukket det opp en taxi som kunne kjøre til flyplassen. Strekningen som ble forsert på en knapp halvtime en natt, brukte vi 1 time og 25 min på, den fredagen. Jeg rakk akkurat flyet, men må innrømme at jeg pustet lettet ut når jeg dumpet ned i setet, med svetteperler i pannen, og litt høyere puls enn vanlig. Fornøyd med dagene slumret jeg meg ut av det greske territoriet.

Her på Vestlandet hadde det regnet hele uken, og nysnøen ligger på fjelltoppene. Kommende uke er det også meldt regn og lav temperatur. Derfor ble det et øyeblikk verdt å fange, når sola plutselig i formiddag brøt gjennom og sendte lave stråler inn på fatet med sitrus. Glede.  Dagene i Athen blir gode å ha i minnet framover i mørke høstuker. Jeg klarer såvisst ikke å riste de av meg med det første.

DSCN0959

Reklamer