MASTIKKARAMELLER


På en dag da det første melisdrysset altfor tidlig synes på fjelltoppene rundt meg, er det en barnslig lykke i å finne en glemt pose mastikkarameller i øverste skaphylle!

Vips så er munnen full av sommersmak. Tror nesten jeg hører bølgene fra Egeerhavet, og varmen fra sola bare gjennom en munnfull karamell.

Mastik er Chios, Chios er sommer, Chios er minner.

Mens jeg sitter her og mumser, tenker jeg at melistopper får være melistopper akkurat nå. Høsten får komme når den kommer.

Til så lenge, et ørlite øyeblikk sommer i hele meg.

 

Reklamer