Gresk kaffe

Det er vel rimelig opplagt at jeg er ganske så henfallen til kaffe av ulik art. Når jeg er i Hellas går det primært i frappé, og litt gresk kaffe, kanskje helst på kveldstid. Jeg tar gjerne med meg ei pakke kaffe og to i kofferten hjem. Alltid hygglig å kose seg med en kopp gresk kaffe hjemme også, som et alternativ til andre typer kaffe jeg måtte lage. Gresk kaffe lages i små porsjoner i en spesiell kjele som kalles briki. Denne er liten, og har et langt håndtak.

Kaffen lager du på følgende måte:

1 espressokopp med vann

1 toppet teskje helt finmalt gresk kaffe

litt sukker (mange grekere foretrekker 1 ts sukker)

Rør til sukkeret er oppløst og det begynner å danne seg litt tett skum på toppen. La kjelen stå på ganske høy varme til du kan se en begynnende koking. OBS! Kaffen skal ikke fosskoke! Hell først litt i koppen for at skummet skal følge med. Hell så forsiktig i resten. Kaffen serveres svært ofte med et glass vann. Husk at du ikke drikker denne koppen til bunns – der ligger kaffen som et bunnfall. Dette er en svært god, og smaksmessig noe annerledes en den kaffen nordmenn flest er vant med. Så er det bare til å nyte den greske kaffen.

Denne lille snutten forteller det samme som over, men dog mer visualisert.

Livet ved Egeerhavet…

Hva er det dager ved Egeerhavet gjør med meg? Hver gang jeg tilbringer dager der, lader jeg batteriene og kommer litt rikere hjem. Etter en nylig uke ved det turkise havet, lengter jeg allerede tilbake… Det er noe med pakken av inntrykk som er så massiv. Så snart jeg lander på en kort flystripe ved Egeerhavet, har jeg lagt igjen jobbkrav og stress. Jeg rister av meg hverdagen hjemme – og bare er meg selv. Her kan jeg være et privatmenneske, og jeg nyter det. Jeg spiser, smaker og nyter timene. Lyden av bølger er noe av det mest meditative jeg kan tenke meg, bortsett fra den totale stillhet. Jeg kjenner såvisst at jeg lever, i motsetning til mange hverdager, der jobbkravene holder meg i tømmene. Midt i hektiske våruker er det en lise å drømme seg tilbake – drømme om å sitte på en balkong rett ved havet, en tidlig morgen, og nyte lyset av soloppgangen i øst. Heldig er jeg som har et sted jeg stadig vil vende tilbake til…

APOMERO, Chios

Greske tavernaer kan være så mangt. Noen har mer eller mindre valgt å være turistmaskiner, fordi det der ligger raske penger. Menyene blir ofte tilpasset de gjestene som besøker dem, og disse igjen er ofte mer enn fornøyd. Men jeg ønsker også å oppleve det genuint greske når jeg er i Hellas. Jeg ønsker å spise det grekerne selv finner smakfullt når de skal spise ute. Det enkleste lille stedet, med et par bord kan gi meg den store opplevelsen ,eller større steder, som kan samle mange mennesker.  På Chios ligger mange tavernaer der jeg har hatt gode måltider, men her nevner jeg en, fordi rammen her er helt spesiell. På høyden over Kambos ligger tavernaen  Apomero. Her har du utsyn over den sørlige delen av Kambos, og Tyrkia mot øst. Det er et vakkert skue. Det er et stort uteområde, nærmenst som en veranda i tillegg til et lokale som faktisk både er ute og inne. Flere store pinjetrær har fått æren av å være en del av interiøret, de vokser gjennom taket, og lar trekronene gi skygge . En morsom løsning. Her finner du greske retter du ikke nødvendigvis finner på turiststripa på Karfas. Da jeg var der, var det bare grekere rundt bordene. Noen steder jeg opplever, får jeg lyst til å beholde som en skattet hemmelighet, samtidig som jeg vet at mange ville sette pris på å bli tipset. Derfor deler jeg tipset med flere. På Apomero har gjestene i alle fall en mulighet til å oppleve et helt spesielt miljø. Det er en utsikt som er storslagen, i tillegg er menyen spennende. Dette er stedet du husker. Test ut og fortell meg om du er enig. Hvis du skal ta en taxi eller kjøre dit, er adressen: Spiladia, Kambos. Restauranten har også eget nettsted. som gir et  inntrykk om hvordan det ser ut,  gjennom bilder som er lagt ut. Tipset om et spesielt sted er herved delt.

Lunsj i Lithi

Gjennom årene har jeg hatt mange gode måltider under sola ved Egeerhavet. Å spise ute, enten en lunsj i skyggen midt på dagen, eller en sein,varm og mørk kveld, trigger apetitten og gir en ekstra dimensjon til måltidet. I lithi, en liten lun vik på vestkysten av Chios, ligger det flere tavernaer på rekke. Her har jeg spist flere deilige måltider. Helst liker jeg fiskemåltidene. Tenk deg lunsjtid, det er varmt, og du opplever skyggen på tavernaen som svalende og deilig. Blide og oppmerksomme servitører skaper fortgang i bestillingen. Bankers denne gangen; på bordet kommer raskt brød, tzatsiki og gresk salat. I seg selv bare fantastiske smaker som raskt bidrar til mmmm-lyder. Grillet småfisk i en blanding av olivenolje og sitron settes foran meg (jeg elsker sitroner). I tillegg kommer stekte poteter. Alt preges av få og enkle komponenter. Smakene av den enkelte ingrediens står for seg selv. Det er noe av det jeg elsker med en greske maten. Enkle, rene smaker. Enkle og rene presentasjoner. Til alle disse godsakene er det deilig med iskald retsina. Men for all del, vanninntaket er aldri så høyt som dager under gresk sol, så litere av iskaldt vann drikkes parallelt. Dette setter meg så til de grader i feriemodus. En maidag i Lithi, med avslapping, god mat, deilig sjøluft og lyden av bølgene. Det er lysår fra nistepakken i lunsjen hjemme, en grå novemberdag. Disse måltidene under gresk sol bærer jeg med meg med smaker, dufter og stemning, og henter fram når jeg har behov for å minnes.